Om Gården
Vollen Gård ligger sammen med tre andre gårder i grenda Elstad, i Grong kommune i Midt-Norge. Gården ligger 90 meter over havet med fin utsikt utover Namdalen og Namsen. Det er opparbeidet kulturlandskap med dyr på beite og det er variert natur i området rundt gården. Gården har rettigheter til flere attraktive laksevald og elgvald og det er også muligheter for skogsfugl og småviltjakt.
Vollen Gård ligger like ved E6 og det er 15 minutters kjøring fra togstasjonen i Grong. Namsos flyplass ligger 50 minutters kjøring fra gården, mens Trondheim flyplass Værnes ligger 2 timer og 30 minutters kjøring unna.
Låven og fjøset, som opprinnelig er fra 1924, er ferdig restaurert høsten 2009 til fleksible lokaler, med ulike selskapsrom, kjøkken og aktivitetsrom. Lokalene i låven egner seg godt til konferanser/møter, aktivitetskurs, selskaper som barnedåper, bryllup, konfirmasjoner, bursdager m.m. Det kan leies av vennegjenger, bedrifter og foreninger. Låven og nærmiljøet omkring gården gir gode muligheter til å oppleve det gode liv.
Her ser du grendene Elstad og Rosset med Namsen i forgrunn
Vi som bor her
Vollen gård drives av Johannes Østerås og Guro Holtmon Myrvold. Her bor vi sammen med vår sønn Aksel. Johannes har ti års bakgrunn som høgskolelektor ved idretts- og friluftlivutdanning i Elverum, og har solid kompetanse i å tilrettelegge for aktiviteter og lede grupper på turer. Ved siden av gårdsarbeidet jobber han nå som aktivitetsutvikler, med Nord Trøndelag Idrettskrets som arbeidsgiver. Guro er lektor i norsk, og underviser i norsk, historie, samfunnsfag og spansk ved den videregående skolen i Grong. På fritida er vi opptatt av å bruke mulighetene som ligger rett utenfor stuedøra, sommer som vinter. Det kan være med jakt, fiske, langrenn, telemark, joggesko, dagsturer med kaffe og bålkos. Ellers benytter vi oss av aktivitetstilbud som finnes i Grong.
Gjertrud og Oddvar J. Østerås er kårfolket og bor i Bæssfarstun. De har lang erfaring som godt vertskap, og er sterkt delaktige i dagliglivet på gården.
Johannes
Guro og Aksel
Gjertrud
Oddvar
Vår visjon
Det gode liv på Vollen gård kan for noen være å fiske laks i Namsen i soloppgang og plutselig høre at laksen biter på flua eller se beveren svømme lydløst i vannet. Det gode liv kan for andre være å gå på elgjakt, sitte på en stubbe og vente på elgen, eller å gå med elghund etter ferske spor, eller bare sitte rundt kaffebålet sammen med resten av jaktlaget. For andre kan det gode liv være å gå på korte og lengre turer i terrenget rundt gården, lytte til skogen og dyrelivet, tegne, male eller ta bilder av en vakker foss eller en fugl. Det skal være lite stress, og kundene skal få oppleve stillhet og ro, det skal være gode muligheter til lystbetonte fysiske aktiviteter. Kundene skal få kose seg med mat laget på bål og som er høstet på gården. De kan få lære hvordan maten lages og ta med seg noen smakebiter hjem. Det gode liv for oss er å la gjestene jakte og fiske, samtidig som de opplever bondegårdsliv med stille morgenstunder og god mat og drikke servert i rolige omgivelser. De opplever også dyr som beiter på gården.
Gårdshistorie til Elstadvollen gård, gårdsnummer 37, bruksnummer 1 og 9
Historien til gårder i Indre Namdal er ikke lett å skrive, det er få kildeskrifter, det var bortbyksling som ikke ble papirfestet, brukerne av gårdene var ikke eiere (det var kongen, kirka eller rike brukseiere) og leilendingene skiftet navn etter bruket de drev. Det var harde skatter og jordavgifter og strenghet i inndrivinga, i matrikkelen står det ofte at brukeren er forarmet. Det var flytting og bytting av gårder og navn, men ofte er det barn av forrige byksler som har forrett til å drive bruket.
Elstad er et av de få -stadnavn i Grong kommune, og det vart trolig bebygd ca. 600 etter Kristus. Navnet har personnavnet Eilif eller Eldrid i første ledd og det kan være opprinnelsen til stedsnavnet. En annen forklaring kan være at Elstad kommer av ”eldr”, gammelnorsk flertallsform av older(or). Det kan være en sannsynlig tolkning da det er mye older på Elstad. I 1559 staves navnet Elleste. Sagnet sier noe om Elleste/Ellise kirke på Elstad, som visstnok skulle ha blitt tatt av ras ved Fiskumfoss.
I 1647 er brukerne Ingebrigt og Knut. I matrikkelen av 1669 er det bare en gård på Elstad; Ranem, Overhalden og Gløshaug kirke er eiere og brukerne heter Helge Eriksen og hans sønn Ingebrigt Helgesen. Denne Helge Eriksen finnes i nåværende eiers anetavle som 9- tippoldefar. Gårdens brukere og eiere har skiftet mange ganger, men et snev av slektskap finnes!
Gården sett fra sør-vest, på midten av 1900-tallet
I 1676 får Svein Helgesen byksel på halvparten av Elstad; han er medhjelper i Hareid, står det i matrikkelen; og ved folketellinga i 1701 er hans sønn Ingebrigt Sveinsen her, deretter datter Bereth (gift med Thomas Hansson).
Ifølge skattematrikkelen av 1723 er ”opsidderne” Ingebrigt Sveinsen og Elling Ingebrigtsen. De beskattes av ingen sæter, ingen husmannsplass, en liten bekkekvern, intet fiskeri, skog til ”brendeved” og litt sagtømmer, 100 sommerlass høy, 4 hester, 16 kyr, 30 småkreatur, noen tønner, rug, bygg og havre, lin og hamp. Der står det skrevet at ”gården ligger i Sollie”, og videre at den er ”noget tungvunden og Middelmådig Kornviss”, men de er likevel selvhjulpne med mye! I 1725 er Elling lagrettemann.
I 1735 byksler Andreas Einarsson(som kom fra Tømmerås/ Snåsa), og hans sønn Svein Anderssen (gift med Ane Johnsdatter Rosset)er bruker i 1761. Det er nå 4 bruk på Elstad og husa lå samlet i Geilin, like under fjellet. I ufredstider som det var, var et bur med matlager bygd opp i en bekkedal i skogen nedenfor bebyggelsen; denne kalles ennå Bursdalen.
I 1782 byttet Svein Andersen gård med Anders Olsen Åsmulen (lengst nord i Harran), gift med Eli Olsdatter Åsmulen. Dette skjedde visst under et bryllup i jula, og flyttinga skjedde straks! I 1801 er det 28 mennesker på Elstad (I 2009: 16 personer). I 1803 har Anders 2 hester, 11 storfe, 10 småfe, 3 1/2 tønne utsed. Anders har gården til 1808 da svigersønn Ingebrigt Olsen Fiskum, gift med Anne, får bygselbrev. Ingebrigt er utkommandert i hærtjeneste, det er ufredstid og om høsten tar kårmann Anders med seg hele familien og ligger under ei gran i skogen i frykt for overfall på gården. Ennå i 1811 er Anders nevnt som gardmann, svigersønn Ingebrigt er kanskje fremdeles i soldattjeneste.
Gården sett fra nord-vest, trønderlåmna og sommerstuen ble revet på starten av 70-tallet.
Ingebrigt Olsen hadde gården til 1840 da sønnen Johannes får den mot kår til sin far. Johannes får i 1843 kongelig skjøte på gården for 350 spesidaler og blir sjøleier. Han giftet seg med Anne Olsdatter Rosset og de flyttet i 1845 gården fra de gamle tuftene ned til Geilvollen, der den i dag ligger. Gården fikk da bruksnavnet Volden. I 1860 bygde han ny og etter den tid rommelig uthusbygning og alle ”småhus”; smie/bakerhus, bur, sommerstue, uteløer som driften tilsa.
Datteren Margrethe født 1842, gift med Just Olsen Grong , overtok i 1863. Han gikk til Vollaseteren og fridde til gardjenta Margrethe, som visstnok var nokså skeptisk, men altså lot seg overtale! Just var handelsmann(i et av bura på gården) og snekker, redskapskista hans med høvler og økser finnes den dag i dag på gården. Han var svært redd tordenvær, da satt han i en utgravd jordkjeller, sier fortellingene. Humøret kunne være skiftende, et barnebarn som døde ca 1980, fortalte at det ikke var forbundet med glede å bli kommandert til å spille kort med bestefar!
Ved folketellinga i 1875 er det ca. 60 personer på Elstad, fordelt på de fire gårdene og plassene Elstadmoen(Heimen), Mykkelvassåsen og to skogstuer.
Sønnen Johannes Olaf(f.1870) giftet seg med Elen Kjerstina Pettersdatter Fossland og de overtok gården i 1895. Johannes var, i motsetning til sin far, en svært omgjengelig mann. I 1918 overtok datteren Målfrid, gift med Otto Mørkved. Det ble bygd nytt kårhus og ny driftsbygning, gården var med på utbygging av privat elektrisitetsverk(1909) og meieri. I dag bygges et nytt kraftverk i samme Knutfoss. Drifta ble preget av den industrielle revolusjon og ”det store hamskiftetet”i landbruket. Men fremdeles foregikk mye av arbeidet på jorda og i skogen manuelt, arbeidskraft fra Ytre Namdal/ Helgeland var sesongarbeidere. Ennå besøker noen av disse gården i ferietida!
Som de første i Harran fikk gården melkemaskin i 1937. Først i 1954 kom det bru over Namsen, det var et stort framsteg, ferjedrift i Namsen var ikke alltid like enkelt. Det var stor utbygging av Nordlandsbanen gjennom Harran i mellomkrigstida, dette brakte nye impulser til bygda. Det hadde også laksefisket i Namsen gjort i flere tiår. Engelske rikfolk kjøpte opp vald og bodde i distriktet i sesongen med bøndene som kjentfolk og roere. Dette skaffet tiltrengte kontante midler til landbruket. I 1947 overtok Eldbjørg, født i 1916, drifta sammen med sin mann Arne Østerås fra Sparbu. I 1970 overtok far til nåværende eier, Oddvar Johannes, drifta fram til 2007.
Etter allsidig jord- og skogbruk er nå jorda etter hvert utleid til naboer og skogdrifta satt bort til entreprenører. Både fiske i Namsen og utleie av jakt er viktige tilleggsnæringer, mens gårdens mannfolk er ivrige elgjegere.
Sauene skal fraktes til Kviltøyra, på bildet ser vi Arne Østerås med barn og hjelpere.
